Det starta med hvitfisk

Et historisk øyeblikk

Tråleren Prestfjord ble sjøsatt i 1973, levert av Kaarbø verft i Harstad. Et nytt trålrederi var kommet til Vesterålen og begynnelsen på en bærekraftig utvikling i fiskerinæringa i nord var startet.

«Æ døpe dæ Prestfjord. Må hell og lykke følge dæ og dett mannskap»

-Gudmor Lilly Fredriksen

Omtrent slik falt ordene fra gudmora Lilly Fredriksen en novemberdag i 1973. Tråleren hadde fått sitt navn og bak foretaket sto fire eiere. Under dåpen var det fire menn som stolte fulgte gudmoras bevegelser før det singlet i glass mot skutsida; Henrik Fredriksen, Arne Halvorsen, Svein Pedersen og Ola Helge Holmøy. Lite ante de at navnet Prestfjord skulle bli et rederinavn med flere trålere og annen næringsvirksomhet i årene som går. Men da som nå: Fremtida kunne de ikke vite så mye om, eierne i partsrederiet.

Tru på fremtida

De fire som den dagen overtok ny-tråleren hadde framtidstro og ikke minst tro på at det kunne satses innen fiskerinæringa. De som husker situasjonen på begynnelsen av 1970-tallet, vet at en måtte være rimelig optimistisk om en skulle starte stort innen fiske. Det var det året mange solgte fartøyene sine til Island. Men så er det alltid noen som velger å gå «mot strømmen», noen som velger å satse annerledes og som har tro på de mer langsiktige gevinstene. Kanskje var det derfor avisen «Harstad Tidende» beskrev begivenheten slik dagen etter, 01.12.1973:

I en periode der det tilsynelatende ser svart ut for fiskerinæringen og redere i panikk selger fartøyer ut av landet, gjør det godt å se at andre satser all formue og arbeidskraft på kystbefolkningas eldgamle yrke.

 

En ny hverdag

Etter at «Prestfjord» var overlevert fra verftet i Harstad, hastet det med å komme seg ut på feltet. Forberedelsene høsten 1973 hadde ikke bare gått til å bygge båt, minst like viktig var det å finne et dyktig mannskap. Øksnes var og er fortsatt en av de største fiskerikommunene i nord. Her kunne man rekruttere fiskere fra kystflåten og få tak i erfarne trålfiskere fra rederiene Myrefisk og Øksnesfisk. De fire rederne hadde et godt nettverk også utover fiskerimiljøet i Øksnes, så et dyktig mannskap var klart høsten 1973. Mannskapet som entret ny tråleren i desember 1973 var på 20 mann. Om vi ser på mannskapslista, finner vi tre av rederne i sentrale roller om bord.

«Prestfjord» kom i fiske tidlig i desember, den første måneden gikk først og fremst med til å teste båt og bruk. Samt å utvikle ei fornuftig samhandling om bord, noe som var helt nødvendig med et ekspansivt budsjett det første driftsåret, 1974. I samråd med fiskerirettleder Ole Vangen var det beregnet at det måtte leveres fisk for over fem millioner kroner i løpet av året. Det var nødvendig å forsvare investeringa og betjene lånene. Inntil da visste man ikke om noen ferskfisktrålere som hadde fisket for så mye på et år. I ettertid bekrefter skipper og mannskap at ingen sparte seg dette første året. Da status ble gjort opp ved slutten av året 1974, hadde de fisket for 6,4 mill. kroner.

Utover på 1970-tallet gikk drifta godt, det viser ilandført kvantum. Dermed var «Prestfjord» kommet godt i gang. Det betød også at det var kommet et nytt trålrederi til Vesterålen som hadde framtida fremfor seg.

De fire eierne av partsrederiet var enige om det meste når det gjaldt drifta gjennom året. Men i løpet av årene som fulgte, valgte to av eierne å selge seg ut. Dermed satt Arne Halvorsen og Ola Helge Holmøy igjen som eiere i 1981.